sauer-jages

Skoletrøtte elever, inne på tunet

Deilig følelse

«For en deilig følelse, å kunne mestre et så stort dyr». Grønn omsorg, inn på tunet. Det er dette det handler om! Sitatet er fra en tenåringsgutt som var med på ridetur for noen år siden. Vi har også sett tilbaketrukne barn og ungdom, ta ledelsen og kontrollere store hester. På andre arenaer er de gråsonebarn, på gården er de mestringsbarn.

Grønn omsorg i skolesammenheng?

På skolen finner vi elever i alle klassetrinn med behov for tilpasset opplæring og alternativ undervisningsopplegg. Vi hører om det i medier og i politiske sammenhenger. Elever som feiler i skolesammenheng, som dropper ut, som har sosiale utfordringer. På tunet kan de få oppleve en annen hverdag, et avbrekk med praktiske oppgaver som gir mening og har nytteverdi der og da. Når hesten får mat eller stell blir den glad. Og elevene får positiv respons på jobben de har gjort. De mestrer. Elever som har havnet i gråsoner i skolesammenheng kan ofte ha oppfatninger av seg selv som «en som ikke kan». Deres erfaringer med stadig å mislykkes ut fra hva som forventes faglig og sosialt bygger oppunder slike oppfatninger. Slik kan det utvikles en negativ sirkel der elevenes erfaring med å mislykkes farger deres oppfatning av seg selv i møte med nye oppgaver, og sjansen for å mislykkes igjen øker. Noen gråsoneelever kommer seg gjennom skoleløpet, men noen klarer ikke å gjennomføre skolen – de dropper ut.

På gården

På gården får elevene arbeidstrening knyttet til den naturlige driften på gården og med dyrene. Målet er at oppgavene og samspillet skal gi læring og utvikling, både sosialt, relasjonelt og praktisk. Under følger noen «små historier» om skoleelever i ei lita bygd som har fått ta del i gårds- og hesteaktivitet som alternativt pedagogisk opplegg. Historiene er plukket ut for å belyse ulike situasjoner der vi «treffer noe» inne på tunet som, naturlig nok, er vanskelig å treffe på en skole med mange elever med ulike forutsetninger og behov.

 Verdifullt for elevene

Den første historien er om ei usikker jente med en kjent diagnose. Skolen beskrev henne som usikker og en som lett mister fokus.

«Hesten speiler deg»

Første dagen på gården fikk vi se mye av usikkerheten. Usikkerhet i kombinasjon med nysgjerrighet og deltagerlyst. Allerede her har gården som arene et ess i ermet. Dyr har en nesten automatisk tiltrekningskraft på barn. Da vekkes nysgjerrighet og motivasjon. Den usikre jenta fikk tildelt en ponni i hennes egen størrelse, og med noe av de samme forutsetningene; litt ufokusert og usikker. Både jenta og ponnien var best tjent med at den andre opptrådde rolig og forutsigbart. Det fantastiske med noen dyr, er at i en slik situasjon vil dyret, i dette tilfelle hesten, automatisk regulere sin og sin leders atferd på en måte som «tvinger frem» ønsket atferd fra begge parter. Et enkelt eksempel: «Å hente hesten fra hagen ute». Dette er en aktivitet vi gjør hver dag. Når jenta går med ponnien i tau og mister fokus på aktiviteten, vil ponnien gå sin egen vei, for eksempel ned med hodet for å spise gress. Dette merker selvsagt jenta, og fokuset hennes kommer tilbake på ponnien fordi hun tvinges til å gjøre en handling; dra ponniens hode opp igjen og få ponniens fokus tilbake til aktiviteten å leies inn i stallen. Ponnien speiler jentas atferd og hun må regulere sin atferd for at ponnien skal gjøre det hun ønsker at den skal gjøre – å følge jenta som leier den.

Ute på ridetur fortsetter dette «samspillet». Om jenta mister fokus, mister ponnien fokus og jenta minnes på å være tilstede i aktiviteten. Påminnelsen får hun fordi ponnien også «glemmer seg» og mister retningen fremover den veien de skal gå. Da må jenta fokusere og styre ponnien på rett vei igjen. På en ridetur nærmere jul sa jenta, «nå mistet ponnien fokus fordi jeg ikke var fokusert».

Et annet sitat: «Jeg blir rolig når jeg gjør noe som er godt for meg.» Samvær med dyr kan også virke beroligende!

Samarbeid i stallen

Den andre historien er fra en økt senere i perioden. Vi skulle børste hestene. Den usikre jenta hadde blitt tryggere og kunne på dette tidspunktet være alene inne i boksen med ponnien, men hadde en dag der hun var mer usikker igjen. Hun spurte etter hjelp og om noen kunne være der inne sammen med henne. Den mest erfarne eleven var tidlig ferdig med sin hest og tilbød seg å hjelpe på egen initiativ. De to børstet hesten sammen og fant løsninger på oppgaver der den usikre eleven vegret seg. Et eksempel er å rense under hestens hover. Dette kan oppleves som skummelt for mange. Hestens ben må løftes, og så kan man rense med en hovskrape. Den «trygge eleven» foreslo at han kunne løfte benet så jenta kunne få prøve å rense med hovskrapen. Så tok de en og en fot, den erfarne eleven løftet hestens ben, og den usikre jenta fikk rense under og fullføre oppgaven. Dette fortsatte de med.

Denne historien har to sider ved seg som jeg vil fremheve. Det første er at elevene samarbeider, som jo kan være utfordrende både i skole- og arbeidssammenheng. Det spesielle med dette samarbeidet er at elevene ikke er satt i gruppe sammen for å samarbeide. De er begge motiverte for oppgavene sine og denne motivasjonen lokker frem initiativ til naturlig samarbeid. Det andre er at den usikre jenta både erkjenner sin usikkerhet og konfronterer den istedenfor å gi opp eller få noen til å ta over oppgaven hun er i gang med. Igjen er det motivasjonen til og ønsket om å gjennomføre oppgavene som trigger handlingen.

Den siste historien er om ene elev som ikke er skriveglad og som gjerne styrer unna skolearbeid. En dag kom denne eleven løpende inn med en mappe og sa høyt, «se hva jeg har laget». Han viste meg mappen. Han hadde samlet ark med beskrivelser og mestringsopplevelse fra hver økt. I tillegg hadde eleven lagt inn bilder der han hadde beskrevet situasjoner og laget beskrivelser til bildene. Han hadde selv valgt å gjøre mer enn det som var forventet av han. En av de andre elevene har etterspurt lekse og ønsket å skrive mer om gårdsdagene.

 

Viktig i forhold til læreplanen

Folkehelse og Livsmestring er en blant flere grunnpilarene i læreplanverket som ligger til grunn for opplæring i fag. Disse verdiene er svært sentrale på gården. Gjennom meningsfulle og konkrete oppgaver og aktiviteter, får elevene oppleve mestring og å være til nytte. Oppgavene er meningsfulle og gir direkte resultater. Dyrenes respons er også sentral. Responsen er umiddelbar, ærlig og uten forhåndsoppfatninger eller bakgrunnsinformasjon. Det vil si at elever med en relasjonell vanskelig bakgrunn, slipper å forholde seg til sin bakgrunn eller diagnose i samvær med dyrene. Dette kan forenkle prosessen med å mestre en oppgave.

Typiske ferdighetstrening på gården kan være: Relasjonstrening og selvregulering i all håndtering av dyrene, og i interaksjoner med hverandre. Sosial kompetanse på flere nivåer og forskjellige situasjoner. Empati gjennom det å ivareta dyr.

Elevene får også oppgaver som kan relateres mer direkte til skolefag. De får blant annet veie opp høy til dyrene, 5kg til stor hest, 2 kg til liten hest, osv. Og de måler opp kraftfor med desilitermål.

Vi ser ofte at elevene er overrasket og stolte når de oppdager hva de har mestret en dag. Vi avslutter alltid med at elevene skal finne en ting de har mestret den dagen og skrive det på et kort vi kaller mestringskort. Elevene fyller ut et A4 ark hvor de skriver om hva de har gjort, om det kan relateres til noe de gjør på skolen, og dagens mestringsopplevelse. Vi hjelper elevene å sette ord på hva de har mestret. Metodikken vi bruker her, stimulerer ytterligere til positive utvikling av de grunnleggende ferdighetene nevnt ovenfor. Sammen med gården og dyrene som arena – er metoden med på å styrke det vi kaller skolehelse. Vi vil styrke elevenes trivsel og motivasjon og tro på seg selv som skoleelever. Vi gir dem et avbrekk med mening.

Sitat fra en elev på ridetur; «Jeg gjør skolearbeid bedre på tirsdager, da vet jeg at jeg kommer fortere hit».

Grønn omsorg – verdifullt for elever og for samfunnet

Drop out fra skolen er et stort problem ikke bare for den enkelte elev og familie, men også for storsamfunnet. Såkalte skoletapere får som kjent oftere enn andre barn og unge problemer med å finne seg til rette i samfunnet, med de til dels store utgiftspostene på helse- og sosialbudsjettet som dette innebærer. Hvis skoletrøtte elever kan få næring til trivsel og motivasjon og styrket tro på seg selv ved hjelp av erfaringer inne på tunet vil dette kunne være et vesentlig bidrag til å redusere faren for at de skal bli «tapere». De kan bli mestringsbarn i stedet for gråsonebarn.

Comments are closed.